Kvinnan full av vann 💧

En lett men kjølig bris,siver inn gjennom vinduet, og vekker meg i det den treffer de bare tærne mine som stikker utenfor dyna. Det er siste dagen på Nordagutu og selv om vi har mulighet for å få innvilget ytterligere 2 ekstraopphold fremover, så er det aller siste dagen med gruppa vår....  Ute er det grått og trist. Små og lette regndråper drysser fra himmelen som er dekket av hvite og grå skyer. Klokken er 06.51 og klumpen i halsen begynner allerede nå å melde sin ankomst. 



 

Det er pokker ikke lett å være avbalansert når en er over gjennomsnittet følsom og lett tar til tårene. På en dag som i dag så var det tydeligvis hakket verre enn normalt. Eli Renate hadde i dag skrevet et hyggelig og artig dikt som skulle leses opp til alle oss og de ansatte på Nordagutu.  Latteren burde sittet løst men istedenfor så var det tårer og småhulking som presset seg ut fra meg. Så ille var det faktisk, at jeg måtte gå inn i et annet rom da vi skulle klemme hverandre etterpå. Eli Renate fant meg småhulkende og rødsprengt i både ansiktet og øynene inne på utstyrslageret.  Det føltes som om vannkrana var skrudd på og det var 2 liter vann som på død og liv skulle ut av mine tårekanaler. Seinere skulle vi ha bakkeintervall med Therese og på vei ned bakken etter at 4minutteren var ferdig så kom tårene igjen. Resten av dagen ble jeg bare kalt sippeguri av Espen og det var jo forsåvidt helt sant også.... 

 

I Telemarks dype skoger, der finnes ei lita bygd. 

Det ser ganske uskyldig ut, koselig og trygt. 

Damene her de lokker på deg, "velkommen skal

du være!  

Nå skal du på livsstilsendring

og masse nyttig lære."

En haug av forventningsfulle tjukkaser 

finner sine rom.

Så går vi ned i en treningsal, de sier "bare kom!"

Vi blir så delt i grupper, gruppe 1 eller 2 vi får

Lite visste vi at gruppa ble du stuck med i 1,5 år...

 

 

Ut av intet skriker de: "FÅ PÅ SYKKELKLÆR!

INTERVALL MED PESING OG GRINING, DET ER

DERFOR DU ER HER!"

Skjønner de ikke at av å bare gå på rommet ble

vi svett? 

ÅÅH Nei du! Sykling på den fæle greia er visst

jævlig morsomt og fryktelig lett!

 

 

Kostundervisning, nå skal vi endelig lære oss

Å lage deilig mat fra bunn.

Så står de der med smilet sitt "det er ditt eget

valg å være sunn".

"Vet dere hvor mange kalorier som er i ei bolle?"

Så befaler de at snaue to spiseskjeer saus får

holde...

 

Egentlig er vi alle redd for damene på kjøkken

De lokker på oss og forandrer våre tanker som

om de var nøkken.... 

Så veier vi vår mat og håper at de ikke ser

at vi tok ekstra gram av både kjøtt og saus og

mer.

 

Kroppen skal veies og magen skal måles

Tanker skal deles og trimmen skal tåles.

Men jaggu har de fått oss til å skjønne noe kjekt

At om du følger råd du får, så går du ned i vekt.

 

 

Så vi har kanskje ikke hatt det så fryktelig ille

Og attpåtil har Marianne sagt at det ikke er

usunt å grille!

Så takk til alle dere som jobber her

Vi ønsker dere lykke og hell

Og tusen takk for at dere har lært oss å like oss

selv.

 

Dette diktet skrev Eli Renate og leste opp i dag. Det beskriver mye av hvordan tiden på Nordagutu har vært for oss, selv om det selvfølgelig er satt litt på spissen. 

Så til alle dere flotte mennesker som jeg har blitt kjent med på Nordagutu: Dere har gitt meg så uendelig mye. Dere har gitt meg vennskap. Dere har gitt meg glede, dere har gitt meg latter og dere har gitt meg motivasjon.  Men mest av alt så har dere gitt meg troen tilbake.  Troen på at dette livet handler om mer enn vekt og kilokalorier. Det handler om mer enn 2 liter vann og kondisjonstrening. Det handler om å tro på seg selv og trosse de grensene man trodde en gang ville stoppe en fra å gjøre det man innerst inne ønsket. De grensene som vi hele tiden har laget for oss selv.... De eksisterer bare inne i hodet vårt. Og det er de grensene vi nå skal sprenge. Alene, men allikevel i fellesskap. 

Jag är her och mitt liv er bare mitt

Och den himlen jag trodde fans

Ska jag hitta här nånstans

(

 

Takk for at du følger meg på bloggen ❤

Følg meg på instagram HER

Snapchat: miss_sophie83

Én kommentar

Kjersti

03.06.2017 kl.14:25

Det er lov å gråte. Og jammen er det deilig og.

Skriv en ny kommentar

SofieSunnOgSterk

SofieSunnOgSterk

34, Fredrikstad

Jeg står på terskelen til et nytt og sunnere liv og ønsker å dele hele prosessen med dere. Jeg er sykepleier og er gift med verdens beste mann. Vi bor i Skien, sammen med 2 birmakatter og 1 Toller-Tispe. Jeg ønsker å motivere og bli motivert ved å rive alle murer på veien mot å bli sunn og sterk. Tusen takk til alle som følger meg på reisen, og deler mine innlegg

Kategorier

Arkiv

hits