Terapi for sjelen......

Elven sildrer jevnt og trutt nedover. Kanoene våre flyter jevnt bortover og det eneste vi hører er fuglekvitter og årene som av og til slår forsiktig inn i kanten på kanoene i et åretak. Dette er virkelig livet.  Ren terapi for kropp og sjel....

Mannen min har virkelig tatt vår livsstilsendring til nye høyder. Han bestilte 3 kanoer til utlån og her sitter vi. 7 stykk som er ute på eventyr. Vi har pratet om det en stund.  Så deilig det hadde vært å hatt kano eller kajakk! Ut på tur aldri sur! Rolig og behagelig. Uten frustrasjon eller hyl og skrik. Legge bort all irritasjon og bare flyte med. Så planen var klar: Låne tre kanoer, padle ned Leirkup og helt ned til Lilleelven i Porsgrunn og videre opp elven mot Skien. Så skulle vi parkere kanoene på Borgestadholmen der vi bor, grille og kose oss. En perfekt dag! 

Været var virkelig med oss. Vestene lå klare og etter å ha drevet litt research så var vi helt bombesikre på at dette skulle bli tidenes kanotur.....  


FØR: Bilde tatt de første meterne.... Idyllisk og flott.....
 

Så feil går det an å ta......

Solen tittet frem. Det var blå himmel med noen hvite bomullsdotter som lå spredd utover.  Det er sant som jeg skrev. Fuglene kvitret. Men det var nesten umulig å bite seg merke i det, når min øredøvende volum desibel skingret igjennom alt som i det hele tatt kunne minne om naturlyder nedover elven. Plasking fra vannet var ikke de rolige og balanserte åretaka.  Det var oss som desperat forsøkte å holde kanoen steady.  Når hindringene dukket opp én etter én og gjorde sitt for å sette oss ut av spill. Alexander og jeg trodde vi var smarte.  Traumatiske opplevelser som barn der man forskremt sitter i en båt med århundrets mest ubehagelige oransje redningsvest, har gjort til at vi har tatt noen grep. Vi tok med Helly Hansen flytevest med patron.  Du vet, sånne som ser fancy ut på. Liten og nett og som blåser seg opp ved kontakt med vann..... lite visste vi hva som ventet nedover elvestryket.... 

Det skulle gå nøyaktig 1,5 minutt før helvetet ble en realitet.  Tidvis grunt vann gjorde at vi måtte ut av båten. Flere ganger. Smarte som vi trodde vi var, hadde vi i det minste tatt på høye gummistøvler. Vi ville jo ikke bli våte på beina.... Men hva pokker hjelper det når støvlene er 20 cm høye og vannet er 35 cm dypt? Enkel hoderegning og man skjønner raskt hvor det bærer hen. Gummistøvler har noen unike egenskaper. Den samme gummien som liksom skal holde vannet ute, har også en pussig bieffekt.  Vannet, som under de villeste omstendigheter skulle finne på å havne OPPI, BLIR DER. 

Så har vi kanoer. I utgangspunktet rimelig stabile sådan. Om man SITTER I RO OG PADLER.... Den viste seg å ikke være fullt så stabil når man STÅR i den, skal UT av den eller som i Alexanders tilfelle: ikke bare legger seg ned i den, men ned på den ENE SIDEN..... Det sier seg selv. De som trodde at kajakker var det eneste som kunne gå rundt, tar feil. Åh såååå feil... Realiteten ga meg et realt spark i ræva. Før jeg visste orde av det, så lå jeg der. Og svømte og kavet, hostet og harket i skittent elvevann. Bergans sekken lå og fløt ved siden av meg og POOOOOFFFFFFFFFFF!!! DER blåste vesten seg opp......

Og den oransje vesten jeg måtte bruke som 3 åring....? Er INGENTING mot en oppblåsbar vest.... jeeeeeezzzzz! 


ETTER: Bildet taler for seg.......
 


Min svigerinne Borghild FØR og ETTER.......
 

Flere knall og fall ventet som perler på en snor. Det gikk over stokk og stein. Bokstavelig og praktisk talt. Gjennom busker og kratt. Porsgrunns "Amazonas" hadde brått forvandlet seg til å bli elva fra helvetet..... og midt i all elendighet, hyl, skrik, frustrasjon og en hel haug med latter..... der padlet vi desperate. 7 professor Drøveler på eventyr.... Jeg tipper vi padlet rundt 500m i LUFTLINJE før vi rett og slett la inn årene. Tre kanoer og 7 plaskvåte og desperate eventyrere fikk kavet seg ut. Så stod vi der da. På et svært jorde, midt på fuckings bøgda. Slitne og medtatte og med en muggen bonde som grinete forklarte hvor skapet stod. Fuck bonden. Han kunne ta seg en bolle. Og hadde jeg hatt en bolle i den dyvåte sekken så skulle jeg kasta'n i hue på'n.

Livsstilsendring har mange sider.  Alexander og jeg er beredt på å ta turen ved hornene og nekter å gi opp kanotur. Etter at den verste frustrasjonen hadde gitt seg var det jo lettere å se humoren i det og under grillmaten på verandaen så var vi allerede igang med planlegging av tur nr.2......

LEIRKUP HERE WE COME!



 

Takk for at du følger meg på bloggen ❤

Følg meg på instagram HER

Snapchat: miss_sophie83

 

 

2 kommentarer

Kjersti

07.06.2017 kl.11:00

Ha ha hadde vært gøy å sett dere. Men jeg gjør det inni meg. Tak for humoren på morran.

Vibeke

08.06.2017 kl.08:01

Det ER mulig. Vi har "strandlinje" mot Leirkup og ser både kajakk og kano nedover. Til og med rådyra tar seg en "padletur" i elva! Lykke til neste gang :)

Skriv en ny kommentar

SofieSunnOgSterk

SofieSunnOgSterk

34, Fredrikstad

Jeg står på terskelen til et nytt og sunnere liv og ønsker å dele hele prosessen med dere. Jeg er sykepleier og er gift med verdens beste mann. Vi bor i Skien, sammen med 2 birmakatter og 1 Toller-Tispe. Jeg ønsker å motivere og bli motivert ved å rive alle murer på veien mot å bli sunn og sterk. Tusen takk til alle som følger meg på reisen, og deler mine innlegg

Kategorier

Arkiv

hits