hits

På avstand.....

Det er travelt for mange om dagen. Man skal bake kaker. Ha juleverksted med barna. Poste på insta og snæpp og face av smilende barn med melis på hendene og i full gang ned pepperkakebaking. Mor som smiler og poserer foran en tilsynelatende ryddig kjøkkenbenk dandert med sjarmfulle pepperkaker som poden har bakt. Vi skal ta julebilder... av barna selvfølgelig. Eller som oss som ikke har barn (enda...), julebilder av de 4beinte.  Kortet viser den perfekte ungeflokken. Med nisseluer, dandert oppi store gaveeske, med julelys.

Retusjert bort er både krokodilletårer i øyekroken. Man sier ingenting om at 100 bilder ble knipset og på årets julekort brukte man én av de to bildene som ikke inneholdt grining, pilling i nesa, gjesping, et trasset blikk, mor som kom med på bilde, sprengrød i trynet med svetteperler i panna, i et desperat forsøk på å underholde tre unger for å få til minst ETT brukende bilde. På bilde ser man ikke at kjøkkengulvet er full av melis og nonstop. At mor hyler til størstemann som igjen har tatt fra 2åringen kjevla si. Snørr og tårer, f-ord... Man ser ikke et desperat forsøk på å trøkke 2 katter oppi samme flettekurv blandt julelys og med god jul-hilsen foran. Irritasjon når gubben ikke flytter seg ut av bildet når han endelig har prøvd å slippe de samtidig så jeg skal få knipset ett, ETT forbanna bilde av disse to pelsfrøene som tilsynelatende kikker over kurv-kanten litt sånn nysgjerrig (les: forskremt) før de ett sekund etter hopper opp og bort. Bikkja som heller vil snuse og leke i snøen enn å ligge på et pledd med nisselue på. 

Hvor pokker er den andre katten?!

 

Jeg må le litt. Det har blitt litt sånn picture perfect i disse dager. Det perfekte treet og det perfekte bildet. Man skryter av sju slag men "glemmer" å fortelle at 4 av de er kjøpt fra den lokale fotballklubben. Nissemors pepperkakehjerter.... Lillebrors karameller... Mammas sjokoladeboller.... 

Så har vi det perfekte treet. Et juletre som er så fint og vakkert med julelys og blanke kuler. Bildet på snæpp viser hvor fint det er pyntet. Ingen ser minuttene før..... kællen som nærmest får ryggprolaps av å holde et 2,5 meter juletre i lufta over juletrefoten slik at kona kan sjekke om han holder det rett. Irriterte kona som oppgitt himler med øya fordi han setter det skjevt.... igjen.. .. Eller treet som nesten velter fordi kjerringa glemte å sette juletrefoten til startposisjon før kællen trøkka det ned for 10. gang.... Julelys som ikke funker og mannen som blir kjeppjaga ut for å kjøpe ny stjerne.

Neida, vi smiler på bildene og humrer det litt bort. "Disse travle tider", sier vi, og blunker litt sånn spøkefullt med øyet. Unger som har juleavslutninger.... på skolen, på fotballen, på turn... og foreldre som kjører skytteltrafikk for å hente og frakte dem. Som klapper på sidelinja og tørker en stolt tåre med jakkeermet. Man sier ingenting om at tårene egentlig er fordi man mest sannsynlig brant seg på stekeplata istad, eller at man innser at man ikke rekker alt i år heller....

Vi forteller om lavkarbo livsstil og perfekte bakverk som trylles frem uten sukker, egg, mel og melk. Vi sier ingenting om at man åpna og tømte hele haribo-kalenderen kvelden før, i ren desperasjon etter sukker......

Livet er herlig. Litt sånn herlig perfekt uperfekt. Til syvende og sist handler det om øyeblikkene vi lager i hverdagen. Greit, så rekker vi ikke alt å år heller da. Eller så griner ungen på julebildet i år. Eller så går du med hullete strømpebukse på julaften....

Fuck it! Det er jo livet! Det er jo dette det dreier seg om.... og ikke minst så er det slik de fleste kjernefamilien har det.  Jula handler ikke om det perfekte. Det handler ikke om å gå ned 10 kilo. Det handler ikke om å pynte det vakreste treet. Det handler om å nyte øyeblikkene. Om å gjøre så godt man kan. Javel, så ribba jeg både en og to Haribokalendere da og føkka opp hele ketosen på null-komma-niks. Men jeg klarte å snu igjen i tide. Man tar en U-sving om man kjører feil, ikke sant? Man kjører jo ikke helt til Trondheim når man egentlig skal til Bergen?

I går bakte jeg Sarah Bernard..... Lavkarbo selvfølgelig... de smakte helt nydelig. Litt sånn.... perfekt.... 🤣 oppskrifta får dere i morgen. For nå har jeg ikke tid.... Skal lage middag til 5 menn her, som mannen min får på besøk... før jeg drar opp til min gode venninne, Anne-Mette og blir der noen timer i koselig selskap. Men først må vi rydde... og vaske.... få bort hybelkaninene.... og gjøre hjemmet vårt perfekt for besøk...

.........før det ser like jævlig ut igjen i morgen 🤗

 

Takk for at du følger meg på bloggen ❤

Følg meg på instagram HER

Snapchat: miss_sophie83

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

SofieSunnOgSterk

SofieSunnOgSterk

34, Fredrikstad

Jeg står på terskelen til et nytt og sunnere liv og ønsker å dele hele prosessen med dere. Jeg er sykepleier og er gift med verdens beste mann. Vi bor i Skien, sammen med 2 birmakatter og 1 Toller-Tispe. Jeg ønsker å motivere og bli motivert ved å rive alle murer på veien mot å bli sunn og sterk. Tusen takk til alle som følger meg på reisen, og deler mine innlegg

Kategorier

Arkiv