hits

Bobler....

Jeg våkner alene på et rom i kjelleren, av et vannvittig sug i magen. Jeg kikker på klokka. 03.24.... Pokker, har jeg ikke sovet lenger?

Suget jeg kjenner i magen har vekket meg skikkelig.  Det er som om jeg er skikkelig nervøs for noe, uten å vite hvorfor. Som om jeg har dratt på en lang reise og glemt å pakke ned en eneste ting.  Jeg forsøker å tvinge følelsen bort. Lukker øynene mine og prøver å sove videre.  

03.57.... Det er umulig å tvinge bort denne rare boblende følelsen som foregår inni meg akkurat nå..... Jeg står opp og går på do, noe jeg sjelden gjør før jeg pleier å stå opp om morgenen. Men nå gjør jeg det. I håp om at det skal forsinne alt sammen. At alt skal roe seg. At pulsen skal gå ned og at gode tanker skal få meg til en fredeligere "state of mind" slik at jeg kan sovne igjen og våkne uthvilt om noen timer.

Jeg aner virkelig ikke hva som foregår. Dobesøket hjelper ikke en dritt. Våknet jeg av et mareritt? Det er umulig å si for jeg klarer ikke oppsummere hva jeg har drømt annet enn denne nærmest ubeskrivelige følelsen som fremdeles bobler inni meg....

Klokka viser nå 04.25 og jeg begynner å lure på om det bare er å stå opp igjen og hive meg i dusjen. Istedenfor velger jeg å skrive her på bloggen. Mens følelsene raser så skriver jeg. Jeg får lyst til å gråte men ingen tårer kommer. Ikke den følelsen av at brystet skal sprenge heller. Jeg er ikke lei meg. Jeg er ikke trist. Men hvordan skal jeg klare å bli kvitt det da? Jeg føler meg redd, men jeg aner ikke hva jeg er redd for. 

Kl.05.10..... Jeg står opp og lager meg en kopp te. Setter meg opp i stua med beina høyt i godstolen og drikker den. Varm te med melk og honning. Den søte honningteen er syndig god midt i et lavkarbo-regime men akkurat nå så bryr det meg ikke. Jeg nyter den mens tankene vandrer. Jeg tenker på året som er gått. På skuffelsene over at viljestyrken min har vært lav til tider.  Til overraskelsen over at den på ny kunne slå inn på tidspunkt som jeg ikke engang kunne forutse. Jeg tenker på kropp og vekt. Hvor mye fokus som har vært på det i året som gikk. Og fokuset som fortsatt vil være der i månedene som kommer. Til slutt sitter jeg og tenker på gledene. Børen som ble løftet av våre skuldre da vi endelig forstod at fertilitetsklinikken skal hjelpe oss å oppnå en lang og etterlengtet drøm. 

Jeg tenker på det stadig. Ser det for meg. I ville øyeblikk handler jeg inn til barnerommet. Ikke på ordentlig,  men oppe i hodet mitt.  Jeg drømmer om barnevogner, sprinkelsenger, bleieskift og julekort. Et julekort så fint og søtt. Med bilde av en liten vakker skapning som vi har fått hjelp til å lage.

Jeg vet det er litt sykt. For tidlig å glede seg til noe som helst ennå. Allikevel så tenker jeg på det.  Borte er frykten for alt som blir ubehagelig. Borte er frykten for å sette hormonsprøyter på meg selv. Borte er frykten for at vi, til tross for tøff hormonbehandling og en tøff prosess, allikevel ikke skal lykkes. Borte er frykten for selve frykten. Min legeskrekk og sprøyteskrekk overskygges av det flotte som kan komme. På målet som skal nås og på utfordringene som venter oss.

Teen er blitt kald nå. De ubehagelige boblene jeg våknet til er borte. Den knytende og vonde følelsen som tok fra meg søvnen, er byttet ut med en ukuelig vilje, en glede og mot. Jeg lukker øynene her jeg sitter i stolen i håp om å få et par timer til med søvn.

3.april er deadline. Det er dagen jeg starter hormonbehandling. Det er deadline for å ha klart å nå målet på 84kg. Og det starter ikke i dag, det startet for snart 2 år siden da jeg var DRITTLEI...

Og i 2018 skal det fullføres....

 

Takk for at du følger meg på bloggen ❤

Følg meg på instagram HER

Snapchat: miss_sophie83

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

SofieSunnOgSterk

SofieSunnOgSterk

34, Fredrikstad

Jeg står på terskelen til et nytt og sunnere liv og ønsker å dele hele prosessen med dere. Jeg er sykepleier og er gift med verdens beste mann. Vi bor i Skien, sammen med 2 birmakatter og 1 Toller-Tispe. Jeg ønsker å motivere og bli motivert ved å rive alle murer på veien mot å bli sunn og sterk. Tusen takk til alle som følger meg på reisen, og deler mine innlegg

Kategorier

Arkiv